Historier fra 2. verdenskrig fortalt av Kurt Leo Norheim

Under andre verdenskrig bodde Kurt Leo Norheim med sin familien på Grefsen. I åsen oppover mot Grefsenkollen hadde tyskerne leir. Han og hans brødre pleide å reise opp dit å få mat noe som de selfølgelig fikk da de var helt uskyldige unger. Det tyskerne ikke visste var at disse brødrene var noen av de største rampene i område. Etter å ha fått mat helte de sand i kanonene deres til de ble jaget bort.

Under krigen var det mye rasjonering av mat, så de hadde kaniner og høns i hagen som de spiste når de trengte mat. De hadde ikke mye pålegg heller så de tok brødskivene sine og holdt de under vann så de ble gjennomvåte også strødde masse sukker på. De lagde også noe som de kalte for "Melkeringer" som var melk lagt i fat som ble liggende i sola for å stivne. Så strødde de sukker på dette også og spiste de dette. Ikke hadde de allverden med klær så de delte på det de hadde. De hadde blant annet bare et par slagstøvler på deling, noe som fort skapte krangel på regnfulle dager.

Etter krigen fant Kurt og brødrene hans masse våpen, hjelmer, gassmasker og mye mer i åsen på Grefsen. Det tok ikke lang tid før politiet var på døra for å hente alt de hadde samlet. Kurt kalte Grefsenkollen for en sveitserost etter at tyskerne hadde etterlatt seg skyttergravene.